Tegneserier

Denne verktøykassen er ennå ikke gjennomført. Vil du lage den? Benytt deg av research gjort så langt, søk støtte om å realisere den gjennom Retrobiblioteket og del den med andre.

A. Superhelter  
• Hvilken litteratur av eldre sort vil berike ens kunnskap om temaet på en overraskende måte? Hvem som er verdens første superhelt er litt uklart, alt etter hvilke definisjoner man legger til grunn, feks overnaturlige krefter eller alltid sloss mot det onde, og grensen mellom hva som er tegneserie og hva som er en illustrert historie.
Cyklon-kid av Arnold Jacoby(som har skrevet «det angår også deg») og Trygve Mosebekk – Norges første superhelt fra 1943 skrevet under pseudonymet Irian Dew. Kom ut i 17 nummere det året i bladet Mystikk, før det ble forbudt av tyskerne. Grunnen til forbudet var ikke cyklon KID spesifikt, selv om hoved skurken hadde et tyskklingende navn, men fordi krimhovedfortellingen alltid handlet om kjekke og brave engelskmenn og skurker med tyske navn. Etter krigen sies det at historien om cyklon-Kid på en måte fortsatte i en serie som heter sabotasjegjengen. Cyklon KID er nok inspirert av amerikanske Batman.
Fantomet (1936) _ Lee Falk/ Ray Moore – Fantomet er en forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet.  Da det første Fantomet døde i 1566, tok hans sønn over, og hans sønn etter ham. Slik har det fortsatt i 21 generasjoner, og det nåværende Fantomet er det tjueførste Fantomet. Det første fantomet; Christopher Walker, ble til ved at skipet deres ble angrepet av de fryktede Singh-piratene. Christopher ble funnet av bandarstammen, som tok vare på ham og pleide skadene hans. Da han var frisk nok, gikk han tilbake til stranda, og fant der lik et av sin fars morder. Han lot det ligge for gribbene, og da bare skjelletet var tilbake, tok han hodeskallen til sin fars morder, og ved den sverget han en ed om at han og alle hans etterkommere skulle kjempe mot sjørøveri, ondskap og urett. Under krigen forbød de tyske styresmaktene at man innførte nye serier fra USA, for at ikke fienden skulle støttes økonomisk. Det var imidlertid lov å trykke lagrede striper, og ved å bearbeide stripene som ble smuglet inn i landet for at de skulle se gamle ut (ved å erstatte snakkebobler med tekst under bildene), kunne Aftenposten som eneste avis trykke nyproduserte historier
o Batman kjent som Lynvingen på norsk, er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Gotham City er en by der mange politimenn er korrupte, og der kriminaliteten rår. Mange av Batmans fiender har ulike former for psykoser, og i stedet for å havne i ordinære fengsler, havner de fleste på asylet Arkham. Arkham er et spesialfengsel for svært psykotiske kriminelle. Allikevel klarer mange av de innsatte å rømme. De som er hyppige gjengangere i fengselet, og som regnes for å være alvorlig psykotiske, er særlig Joker, Two-Face, Scarecrow, Killer Croc, Poison Ivy, Clayface, The Mad Hatter og Bane.  I 1954 ble Batmanbladene utsatt for voldsom kritikk: Den amerikanske psykologen Frederic Wertham påsto at Batman og Robin var homofile,og at det følgelig ville være skadelig for barn å lese. Mange trodde på at Batmanbladene hadde homofil symbolikk, og redaksjonen gjorde det de kunne for å få fokuset vekk fra dette. Derfor ble the «Bat-family» innført, med blant annet Batgirl og Batwoman som Batmans medhjelpere. 50-tallsperioden skilte seg markant ut med sin overdrevne humor.
Captein America  skapt av Joe Simon og Jack Kirby i 1940. Det første nummeret, som utkom ett år før USAs inntreden i annen verdenskrig, viser Captain America som slår til Adolf Hitler. Simon og Kirby, som begge var jøder, var sterkt antinazistiske og nølte ikke med å bruke serien som antinazistisk propaganda.
Wonder Woman på norsk også kjent som Mirakelkvinnen, Hun ble skapt i 1941 av psykologen William Moulton Marston, hans kone, advokaten Elizabeth Holloway Marston og tegneren H. G. Peter. Gjennom ulike forfattere og redaktører har hun hatt ulike roller, fra amerikansk patriot til feministikon. (Den første kvinnelige superhelten var egentlig Fantomah fra 1940)

• Hvilken epoke eventuelt peker denne litteraturen tilbake  til? Det siste århundret. 
• Hvilken øvrig litteratur (både norske/nordiske ukjente skatter fra samlingen + mer kjente også utenlandske klassikere som kan invitere til å dele leseropplevelser) på tvers av tid vil berike ens kunnskap om temaet?
• The Urban Legend (startet i 2012) er en norsk-eritreisk tegneserie skapt av Josef Tzegai Yohannes, med illustrasjoner av «NewTasty» (Steve Baker). I serien møter vi en svart superhelt, som bruker sine unike ferdigheter innen kampsport for å bekjempe gatekriminalitet. Samlingsboken The Urban Legend – Sesong 1 – «Skapelsen av en ekte superhelt» ble publisert av Gyldendals Forlag, i oktober 2014. Boken inneholder de 8 første utgavene av TUL. Sesong 2 av The Urban Legend ble utgitt i 2015 gjennom Bestselgerforlaget. Den inneholdt 6 utgivelser. The Urban Legend samarbeidet med The Malala Fund ettersom Malala deltok i en The Urban Legend-stripe som ble gitt ut med filmen, og som nå er en del av læreplanen i skolen. Serien handler om Malcolm Tzegai Madiba er 29 år gammel, og lærer ved en videregående skole i den fiktive byen Capital City (også kjent som City of God). Har også blitt utgitt i USA.
• 7 -trusselen fra dypet (2015) av Kristian Landmark og tegner Kenneth Iversen. Handler om sju superhelter under 19 år. Alle kommer fra ulike steder i verden og har alle hver sin helt spesielle overmenneskelige energi, alt fra telekinese til å overta styringen av et annet menneske. Når ungdommene er 19 år, går kraften i arv til en ny 12-åring. tar opp temaer som miljøkriminalitet, krigsprofitører og kynisk legemiddelindustri.
• (For barn/ungdom: Apefjes av Tor Erling Naas, Sigbjørn Lilleeng (Illustratør))
• Fantastisk-mann (2015)av Bård Lilleøien, Fredrik Jullum. Fantastisk-Mann, han er en ekte norsk superhelt, og han gjør kun det enhver nordmann ville gjort … redde verden fra terrorister og nazister, pluss en invasjon fra rommet.
• (For barn/ungdom: Verdens reddeste superhelt: Hønsemannen (2017) Guttormsgaard/ Haugeland)
• Internasjonale:
• The watchmen
• «Civil War» is a 2006–07 Marvel Comics crossover storyline consisting of a seven-issue limited series of the same name written by Mark Millar and penciled by Steve McNiven (borgerkrigen som rammet Marvel-universet etter 11. september)
• Wonder Woman -nye
• Batman-nye

B.Andeby – Donald & Co.
• Hvilken litteratur av eldre sort vil berike ens kunnskap om temaet på en overraskende måte? 
Donald Duck historier fra ulike tider: Se hva vi får tak i av nyutgivelser, der bør det være en del å velge mellom. Må ha med noen av følgende: «Eggemysteriet» (Barks), «Onkel Skrue rømmer fra rikdommen» (Barks), «Visdommens Voktere» (Rosa),, «Saraneserens Natt» (Rota), «Gullhjelmen» (Barks), «Fødselsdagen» (Rosa), «Korsfarerkongenes Krone» (Rosa)..

Donaldismen (1973) av Jon Gisle: Denne boka er en blanding mellom fag og skjønn fordi den er skrevet humoristisk. Går nesten for å være en kultbok for fans. Jon Gisle har delt donaldismen opp i åtte hovedstrømninger:
 Urdonaldismen (donaldismus antiquus optimus maximus) (1948–1952)
 Den eldre klassiske donaldisme (donaldismus classicus vulgaris) (1951–1957)
 Den yngre klassiske donaldisme el. romantikken (donaldismus classicus romanticus) (1957–1963)
 Kommersialismen (donaldismus speculativus phyphasan) (1963–1966)
 Klodrismen (donaldismus clodrismus superlativus optimus) (1965–1967) 
 Den alminnelige nåtidsdonaldisme (donaldismus modernis vulgaris) (1965– )
 Realismen (donaldismus macabris diabolus) (1966– )
 Den syntetiske klodrisme (donaldismus modernis clodrismosyntheticus) (1971– )
 
• Hvilken epoke eventuelt peker denne litteraturen tilbake  til? Fra 40-tallet og til idag
• Hvilken øvrig litteratur (både norske/nordiske ukjente skatter fra samlingen + mer kjente også utenlandske klassikere som kan invitere til å dele leseropplevelser) på tvers av tid vil berike ens kunnskap om temaet? 
• Skrue McDucks liv og levnet
• Norske Donaldhistorier skrevet av Nærum og Midthun, for eksempel B-Gjengen inntar Oslo, Helt på vidda, Toghistorien m.m.
• Donaldlandet – Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge (2012) av Øyvind Holen
• 
 Hvilken relevans har denne litteraturen i dag? Norge er fremdeles det landet I verden etter Finland som har flest Donald lesere.  I 2013 et opplag på 49.000, På sitt største var bladet oppe i rundt 250.000 solgte eksemplar på 70- og 80-tallet. I 2014 stoppet det å komme ut i butikkene 1 gang i uken, nå kommer det annehver uke, mens abonnenter får det 1 gang i uken. I dag er 70 prosent av kjøperne av Donald abonnenter, mens løssalget bare utgjør 30 prosent. Finnes mange vinklinger her, for eksempel skurker i Andeby – hvem er det?, Insekter i Donald – presist tegnet, religion i Donald- Kristendom mer tydelig nå enn i starten, vold i Donald, Donald – sensurert av Facebook siden han ikke har bukser, vise samfunnsendringer via Donald gjennom historien, oversettelse med humor – hvordan få det til, Donald og moralfilosofi (engelen og djevelen på skulderen) på etc. etc.
• Forslag til brukerinvolvering/deling av leseropplevelser 
• Min favorittkarakter i Donald og hvorfor
• Andbyfisere språket i lokalt kart, eller en gruppe mennesker,
• Se forlagsside og fanside, mange muligheter der
• Forslag til foredragsholdere/samtalepartnere (kan være både forfatter, fagfolk på temaet, og gode formidlere som deler av sine leseropplevelser): 
• Øyvind Holen – tegneseriehistorie
• Knut Nærum og Arild Midthun – lager Donaldhistorier fra i dag
• Professor Nils Lid Hjort fra Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO): “Matematikk i Andeby” e.l.
• Mulig samarbeidspartnere:
• Forlag og fanklubb

 

Les mer om hvordan lage din egen verktøykasse

Søk støtte her